Partiene i Ski svarer om skole

Ski KFAU har bedt hvert av de politiske partiene i Ski svare på 10 spørsmål om skole før valget. Her finner du partienes svar.

1. Hva er ditt partis mål for grunnskolen i Ski?

Sosialistisk Venstreparti: Ski SV har som mål at skolene i Ski skal gi barn og unge en trygg arena for læring og utvikling. Dette betyr et godt faglig tilbud, satsing på lærere med etter- og videreutdanning, økte investeringer i materiell. Det betyr også at vi vil bedre kvaliteten i SFO.

Pensjonistpartiet: Det samme som Ski kommunes mål: Grunnskolene Ski skal være blant den beste 1/3 delen av landets skoler.

Arbeiderpartiet: Ski Arbeiderparti skal i perioden gå i tettere dialog, både med skoleadministrasjonen og foreldrene, representert ved Ski KFAU. Vi skal videreføre vektlegging av resultatene av nasjonale prøver, men skal også innføre en formålstjenelig ”Tilstandsrapport for grunnskolene i Ski”. Denne skal rapporteres kommunestyret to ganger årlig og skal supplere de kvantitative dataene de nasjonale prøvene gir, med en rapport som tilfører oss oversikt over i hvilken grad skolene våre, i henhold til opplæringsloven, gir optimal lærings- og sosialt utbytte for samtlige elever. Ski Arbeiderparti vil i perioden prioritere tiltak som bidrar til å bekjempe frafall i skolen. Her er de programfestede tiltakene vi vil gjennomføre for å bekjempe frafall i skolen:

• Tidlig innsats for å sikre grunnleggende ferdigheter

• Godt innholdsrikt læringsmiljø

• En skole der alle møter utfordringer på sitt nivå

• Bredt tilbud om leksehjelp ved alle skoler

• Øke antall lærlingeplasser til minst en lærling per 1000 innbyggere

• Bidra til at regjeringens manifest mot mobbing forankres og lykkes lokalt

• Sikre tilstrekkelig midler til PP-tjenesten

Fremskrittspartiet: Vår mål er at grunnskolen i Ski skal være en kvalitativ god skole som formidler kunnskaper og ferdigheter til elevene slik at elevene når sine potensialer. Dette vil så føre til at Ski får en av landets beste skoler.

Kristelig Folkeparti: KrF ønsker en skole der hvert barn blir sett og hørt og får mulighet til å utvikle seg på egne premisser. Trygghet og trivsel er en forutsetning for læring. Det skal være nulltoleranse for mobbing, trakassering og diskriminering i skolene. Tilpasset opplæring skal sikre at hvert enkelt barn stimuleres og møter utfordringer i tråd med egne forutsetninger. KrF ønsker å sikre tilstrekkelige lærerressurser til skolene.

Rødt: Rødt Ski mener at alle lever må få like muligheter til utvikling. En bra skole krever at bemanningen er så god at elevene til enhver tid kan få tilpasset opplæring. En bra skole krever at lærerne, fagarbeiderne og assistentene får så gode arbeidsforhold som mulig.

Høyre: Vi vil at våre grunnskoler skal være en god læringsarena for alle elevene og at alle elevene skal bli sett, hver dag. Vi vil også at alle våre skoler skal ligger i den øverste 3.delen av landsgjennomsnittet når det gjelder resultatene på de nasjonale prøvene.  Ski kommune skal være en god arbeidsgiver som tiltrekker seg de beste og mest engasjerte lærerne. Skole er en hovedsak for Høyre.

Venstre: Ski skal være en førsteklasses oppvekstkommune. Å skape en god skole er en av kommunens viktigste oppgaver. Ski Venstre vil være en garantist for kvaliteten i skole og barnehage. Vi vil gjøre skolens innhold og resultater til tema i kommunestyret. En god skole skal sikre elevene muligheter til å utvikle sitt potensial ut i fra sine ulike utgangspunkt. Skolen skal sammen med familien legge grunnlag for kompetente, bevisste og engasjerte borgere. Generelt er det slik at Venstre sentralt vil ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i våre alternative statsbudsjetter.

Miljøpartiet De Grønne: Ski MDG mener at barnehagen og skolen skal være en plass for nysgjerrighet og kunnskap der barn og unge kan vokse opp til samfunnsansvarlige medmennesker. MDG legger stor vekt på å gi barn og unge en forståelse av sin rolle som verdensborger, og å utvikle empati og medkjensle for andre mennesker og kulturer. Vi vil legge til rette for undring og læring om sammenhenger i natur og samfunn. Skolen skal arbeide aktivt for demokrati og gi innføring i konfliktløsning. Vi ønsker en reorganisering av skolen, og ser på den med nye, friske øyne. Det er viktig for oss at hele grunnskolen er karakterfri. Vi mener alle grunnskoler må ha tilgang til skolehager, hvor elevene kan dyrke sin egen, økologiske mat. Mer praktiske fag i skolen er viktig, ettersom alle barn er forskjellige, og teori har fått en ufortjent opphøyet status til forskjell fra praktiske ferdigheter.

Senterpartiet: Ski SP ønsker en kvaligtetsskole med et godt stimulerende arbeidsmiljø. Vi vil gjennomføre et prosjekt som har fokus på ro og orden i klasserommet. Beholde krettsgrenser som i dag . Styrke rådgivningstjenesten.

2. Synes ditt parti at antall undervisningstimer i grunnskolen i Ski er høyt nok?

Sosialistisk Venstreparti: Utdanningsforbundet i Ski har dokumentert at Ski-skolen har færre undervisningstimer enn kommuner vi ellers vil sammenligne oss med. Dette vil Ski SV gjøre noe med, hvis vi får innflytelse.

Pensjonistpartiet: Nei, vi ønsker et høyere timetall for basisfag som norsk og matematikk. Elevene i grunnskolen trenger generelt mer tid til leseopplæring.

Arbeiderpartiet: Antallet undervisningstimer skal være tilpasset målene i nr. 1 og er pr i dag er ikke tallet tilstrekkelig.

Fremskrittspartiet: FrP skulle gjerne sett at det hadde vært mulig med flere undervisningstimer. Samtidig er det viktig at undervisningstiden benyttes til formidling og læring og ikke på mange andre utenforliggende hensyn. Spesielt ser en at uro og avbrudd i skoletimene medfører at svært mye tid går bort for elever og lærere.

Kristelig Folkeparti: Ja, vi vil heller prioritere nok og kvalifiserte lærere fremfor å øke timetallet. Læreren har den mest sentrale funksjon i barns læring og utvikling utenfor hjemmet.

Rødt: Det som er viktig er at lærerne, fagarbeiderne og assistentene får bruke tiden sin til undervisning og elevoppfølging, og ikke til diverse rapporteringer.

Høyre: Vi skulle gjerne hatt flere undervisningstimer i grunnskolene våre, men vi innser at våre knappe ressurser gjør dette til en utfordring. Vi vil gjøre vårt beste for å tilføre så mye midler som mulig fremover.

Venstre: Så lenge det mangler nok kvalifiserte lærere og lønnsmidler i skolen så kan vi heller ikke øke timetallet. Vi må først sikre at innholdet i skolen er bra før vi utvider timetallet. Vi vil heller prioritere å satse på kunnskap og kompetanse hos lærerne, og bruke de store pengene på dette. Først når dette er på plass kan vi diskutere en utvidelse av  timetallet med siktemål å øke kunnskapsnivået i skolen. Vi avviser imidlertid den ”røde” ideen om heldagsskole som i større og større grad synes å innebære at det offentlige skal styre fritiden til barn og familier også.

Miljøpartiet De Grønne: Ja. Barn må ha tid til å være barn først og fremst, og til å være hjemme med familie og venner. Miljøpartiet De Grønne er i mot heldagsskolen.

Senterpartiet: Antall timer er OK.

3. Mener ditt parti at det er nok lærere og assistenter i Ski-skolene?

Sosialistisk Venstreparti: Nei. Voksentettheten- og spesielt lærertettheten- må bedres. Ski SV vil derfor følge opp den politikken SV i regjering nå har lagt opp til, nemlig forpliktende vedtak som sikrer en minstestandard for lærertetthet i skolen.

Pensjonistpartiet: Nei, det er for få lærere med høy kompetanse og assistenter som har kvalifikasjoner til å være medhjelpere i skolen.

Arbeiderpartiet: Nei, vi vil gå inn for større lærertetthet.

Fremskrittspartiet: Det viktigste er ikke antallet lærere på en gjennomsnittlig gruppe, men at en har en lærertetthet som er tilpasset behovene til elevene. Det kan bety at antall elever på hver voksen kan variere med årskullene. En ønsker seg alltid mer og tettere oppfølging, likevel er en lærers lederegenskaper vel så viktig som antallet barn læreren skal lede.

Kristelig Folkeparti: Nei, KrF ønsker økt lærer- og voksentetthet i skolen. Det kan også være fornuftig å få inn andre yrkesgrupper i skolen som har sosialfaglig kompetanse.

Rødt: Rødt Ski krever flere lærere, fagarbeidere og assistenter i Ski-skolene.

Høyre: Vi skulle gjerne hatt økonomiske ressurser som kunne tillatt en større voksentetthet i Ski-skolene. Dersom sittende regjering kommer med et lovpålegg om en større lærertetthet må det være en forutsetning at det fullfinansieres fra statens side. Det er allerede en utfordring å finne nok kvalifiserte lærere da det allerede er knapphet på fagutdannede lærere.

Venstre: Lærertettheten har blitt dårligere etter siste budsjettkutt fra dagens sittende, politiske ledelse. I noen grad har det blitt dekket opp med assistenter. Vi ønsker nok ressurser til at læreren har mulighet til å gjøre en god jobb. Læreren kjenner sine elever og må gis mulighet til å hjelpe den enkelte på sitt nivå, og også videre i hjelpeapparatet når det er nødvendig. Venstre ønsker derfor å se på mulighetene for å ansette for eksempel flere sosialarbeidere og helsesøstre i skolen som støtte for lærere og elever.

Miljøpartiet De Grønne: Vi har ingen nyere personlig kjennskap til hvor mange lærere og assistenter som finnes i Ski-skolene i dag, men har merket meg et generelt behov for flere voksenpersoner i skolen. Vi i Ski MDG mener det er for mye å ha 25-30 elever per  lærer.

Senterpartiet: Vi trenger fler av både lærere og asistenter.

4. Er gruppe(klasse)-størrelsene i Ski-skolene riktige i forhold til de faglige målsettingene?

Sosialistisk Venstreparti: Tilbakemeldingene fra lærerne viser at gruppestørrelsene i Ski-skolen nå er presset maksimalt. I tråd med svar på spørsmål 3 vil vi bidra til økt lærertetthet, som skal sikre at den enkelte elev har muligheten til å bli sett og ivaretatt faglig så vel som sosialt.

Pensjonistpartiet: Nei, vi ønsker oss mindre klasser(grupper) for at lærerne skal ha mulighet for å gi elevene en individuell og tilpasset opplæring som de har rett til. Dette er svært vanskelig å gjennomføre med de store klassene (gruppene) vi har i dag. Vi mener at departementets (Kristin Halvorsens) forslag om å senke elevtallet i klassene(gruppene) er riktig vei å gå, men da må staten inn med mer midler til kommunene og utdanne flere lærere og gjøre det mer attraktivt å være lærer.

Arbeiderpartiet: Nei, dette er også noe vi må se på i kommende periode og svaret her henger sammen med svarene gitt over.

Fremskrittspartiet: For FrP har det vært viktig å satse på systemtiltak i skolen. Dette har også vært ønsket fra foreldrene og de ansatte. Selve gruppestørrelsene er et utgangspunkt som må justeres i forhold til elevenes varierte behov. Dessverre er ikke skolen den mest fleksible organisasjon når det gjelder å se at en gruppe bør være av forskjellig størrelse alt etter elevenes behov og sammensetning.

Kristelig Folkeparti: Dette varierer. Vi vet at elever lærer generelt bedre med færre i hver klasse eller færre elever pr voksen. Og KrF er som sagt opptatt av å øke lærertettheten.

Rødt: Små klasser øker muligheten til individuell oppfølging.

Høyre: Dette må være en vurdering i hvert enkelt tilfelle, på hver enkelt skole. Som parti er vi ikke fagpersoner og vi stoler derfor på at skoleadministrasjonen i samarbeid med hver enkelt skole, PPT og annet relevant fagmiljø tar gode avgjørelser i hvert enkelt tilfelle.

Venstre: Lærerne sier selv at de merker en dårligere kontroll i klasserommet når elevtallet blir over 24-25 elever. Kanskje dette er hva vi som politikere bør ha i bakhodet? Vi må høre på det lærerne sier om dette. De vet hvor skoen trykker og hva som er de viktigste utfordringene i skolen.

De Grønne: Ski MDG mener det med fordel kunne vært  mindre gruppe(klasse)- størrelser.

Senterpartiet: Vi ønsker å dele i mindre grupper ved praktisk/etiske fag.

5. Skolebudsjettene ble kraftig kuttet i budsjettåret 2010, og kuttene ble videreført (ikke tilbakeført) i 2011. Er det viktig for deg og ditt parti at skolebudsjettene blir tilført midler igjen fra 2012? Hvordan skal dere i så få dette til i en presset økonomisk situasjon?

Sosialistisk Venstreparti: Ski SV går til valg på å øke driftsbudsjettet til skolene. Svaret er derfor klart- det er viktig for oss at skolebudsjettene blir tilført midler igjen. SV vil finansiere dette gjennom omprioriteringer innenfor den økonomiske ramma som er disponibel for kommunen. Videre vil SV innføre eiendomsskatt i Ski kommune, for å sikre økte inntekter til kommunen nettopp for å kunne satse enda mer på skole- og barnehagesektoren.

Pensjonistpartiet: Det viktig for meg (som tidligere lærer) og for PP å få ført tilbake midler i 2012-budsjettet. Hvis ikke, har vi ikke mulighet for å nå kommunens mål for grunnskolene i Ski. Vi må prioritere det vi mener er viktigst. PP mener at gode barnehager, skoler og en god oppvekst er en fornuftig investering av samfunnet. Det legger grunnlaget for at vi skal få det bra som voksne. PPs innflytelse vil være avhengig om vi i det nye kommunestyret kommer sammen med posisjonspartiene.

Arbeiderpartiet: Ja, vi går til valg på at skole prioriteres og det vil derfor være viktig for oss å arbeide for å tilbakeføre midler i de kommende budsjettene. Samtidig er det også viktig at vi stiller krav om at de pengene som bevilges brukes på den rette måten. Skolebudsjettene under et nytt regime skal se annerledes ut, men vi vil kreve en oppdatert plan fra administrasjonen. I forhold til kommunens totale økonomi har vi sagt at vi skal ha orden på økonomien. Det betyr i praksis at vi må gå gjennom alle kommunens områder med kritisk blikk og snu alle steiner. Ett eksempel kan være å se på den til tider omfattende konsulentbruken i kommunen.

Fremskrittspartiet: Da budsjettet ble kuttet førte FrP tilbake pengene for systemtiltak og PPT er styrket. Resultatet ble langt fra det en leste i rådmannens forslag til budsjett. FrP har vist at vi prioriterer skole og det vil vi fortsette med.

Kristelig Folkeparti: Vi var tvunget til å ta noen tøffe tak i 2010, men for 2011 la vi inn ekstra midler til spesialundervisning og systemtiltak. Alle partier uansett farge må forholde seg til den økonomien kommunen. KrF er opptatt av å få mest mulig midler til skole ut fra de midlene kommunen har til disposisjon, men selvfølgelig sett i sammenheng med andre viktige oppgaver som f.eks. eldreomsorg. Vedlikehold og nybygg er også viktige bidrag for å gjøre skolene i Ski gode. Derfor er vi glade for at Finstad skole er ferdigstilt og at Siggerud skole nå er under bygging.

Rødt: Rødt Ski gikk imot nedskjæringene i 2010 og ønsket å tilbakeføre deler av nedskjæringene i 2011. For å kunne styrke skolen krever dette økte overføringer fra staten. Mens staten i fjor hadde ett overskudd på 295 milliarder, hadde kommunene et underskudd på 29 milliarder. Det er helt realistisk å legge til rette for en romslig kommuneøkonomi fra den enorme statlige pengesekken. Det er bare et knips fra Stortinget som skal til for å vedta det. Dette vil også bety at man kan tilbakeføre midler til skolen.

Høyre: Å kutte i skolebudsjettene har ikke vært noe mål for Ski Høyre. Vi har ikke tilbakeført kuttene fra 2010 fullt ut men vi har tilbakeført de midlene det har vært mulig å finne. Vi vil gjøre vårt beste for å tilføre så mye midler som  mulig til skolene i 2012 og de neste 3 årene. Det må jobbes langs flere linjer: Kommunene må sørge for å ha kontroll på økonomien og det har vi nå, men vi skal hele tiden tenke nytt for å sikre at kommunen blir mest mulig kostnadseffektiv uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Da blir vi bedre i stand til å prioritere det viktigste.  Vi må arbeide mot sentrale myndigheter for å sørge for at presskommuner, som Ski, blir tilført tilstrekkelige midler til å møte de økte driftskostnadene fremover. Ett av våre mål er at de sentrale myndighetene skal endre reglene for næringsskatten slik at kommunene får tilført en andel av næringskatten som vi ikke har fått de seneste årene.

Venstre: Ja, slike kutt vil Venstre ALDRI stemme for. Venstre er også mot eiendomsskatt, men har gått så langt i å forsvare skolens budsjetter at vi nå har sagt oss villige til å innføre en midlertidig, minste sats på verker og bruk (næring) dersom en situasjon med kutt i skolen oppstår igjen. Venstre aksepterer ikke kutt i skolen.

Miljøpartiet De Grønne: Vi mener det er viktig at skolene får de midlene de behøver for å drives forsvarlig. Om de får mindre enn de har behov for nå, mener vi det er viktig at de igjen blir tilført midler. En måte å spare penger for skolene vil være å gå inn for forslaget vårt om at elevene kan utføre enkle reparasjonsoppdrag(som å male klasserom) selv, under veiledning av kyndige voksne slik at alle krav blir oppfylt. Dette vil, i tillegg til å være besparende for skolene, gi elevene pratisk kunnskap, avveksling fra teoretiske fag, og eierskapsfølelse til egen skole.

Senterpartiet: Vi må vente til terminresultater ang økonomi. Gradvis tilbakeføre til skole.

6. Kommunestyret har de siste årene satset på systemtiltak fremfor spesialundervisning. Hvordan synes du/ditt parti at dette samsvarer med siste års økonomiske nedskjæringer, som nettopp har rammet systemtiltakene?

Sosialistisk Venstreparti: Det er ikke samsvar mellom det som er sagt og det som er vedtatt i budsjettene. I det budsjettforslaget SV fremmet for 2011 tilbakeførte vi samtlige nye kuttforslag i skolen, vi økte driftsbudsjettet med 800.000 og vi økte investeringsbudsjettet med 7 mill for 2011.

Pensjonistpartiet: I Ski har vi tidligere brukt mye penger på spesialundervisning. Gode systemtiltak er trolig en bedre løsning, men dette koster også penger, og det ille at de nedskjæringene vi har hatt de siste årene har rammet de elevene som trenger ekstra oppfølging.

Arbeiderpartiet: Her er det viktig å lytte til hva fagmiljøene i skolen anbefaler. Vi ønsker å sette inn innsats med spesialundervisning og oppfølging så tidlig som mulig i skoleløpet. Der en elev ligger under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter skal det umiddelbart iverksettes særskilt oppfølging.

Fremskrittspartiet: Som nevnt har vi tilbakeført pengene som rådmannen foreslo å kutte på systemtiltak. Således er det godt samsvar mellom våre mål, foreldrenes ønsker og de konkrete prioriteringene i budsjettet.

Kristelig Folkeparti: Det er kun ett år det er kuttet i systemtiltak, men systemtiltak alene er ikke nok. KrF ser at det fortsatt vil være behov for spesialundervisning og særskilt tilrettelegging. I posisjon har vi jobbet iherdig med å skjerme skolen mest mulig for kutt, men det har vært uunngåelig uansett politisk farge å måtte kutte. Vi har kommet godt i gang med å snu den økonomiske skuta i Ski. Dette vil være med å sikre midler til skolen i tiden fremover. Kommunen har dessuten spesialpedagogiske tiltak av høy kvalitet: Follo barne og ungdomsskole, Toppen (Vevelstadåsen skole) og Verkstedveien u-skole.

Rødt: Det er et paradoks at de nedskjæringene i skolen som posisjonen har vedtatt de siste fire årene har gått ut over kommunestyrets satsing på systemtiltak.

Høyre: Vi tilbakeførte midler til systemtiltak for budsjettet 2011-2014. I Ski har vi mange barn som trenger spesialundervisning og som har fått vedtak på dette. Vi vil jobbe for å komme i en situasjon som gjør at vi kan tilby systemtiltak langt mer enn nå og for å oppnå dette er gode, forebyggende tiltak et godt virkemiddel. Kommunen er forpliktet til å gi spesialundervisning til elever som har fått vedtak om dette, uavhengig av budsjetter. Dersom vi kan tilby systemtiltak i et bredere omfang vil dette redusere behovet for spesialundervisning.

Venstre: Venstre synes kutt i systemtiltakene vitner om dårlig langtidsplanlegging fra dagens posisjon. Systemtiltakene er viktig for at den enkelte elev skal få utfordringer tilpasset sitt eget nivå og læringstempo. Det ligger mye godt forebyggende arbeid i dette. Det kan fort bli langt dyrere for kommunen å kutte i slike tiltak. Igjen vil vi i Venstre understreke at vi vil høre på de som er spesialistene på feltet, nemlig læreren.

Miljøpartiet De Grønne: Ettersom vi er nye i partifloraen i Ski har vi ikke detaljert kjennskap til budsjettene for tidligere år. Vi mener dog at det høres merkelig ut at kommunestyret skal ha satset på systemtiltak i skolen, samtidig som de har kuttet i bevilgninger til systemtiltakene i skolen. Vi i Ski MDG mener skolen er klar for en reorganisering, og at man må tenke nytt på mange områder. Dette kan koste noen kroner, men vil ikke nødvendigvis bli veldig dyrt.Vi vet for eksempel at bruk av faste ansatte fremfor vikarer er dyrere her og nå i lønnsutgifter, men at det er besparende i form av mindre sykelønnsutgifter. Det at elevene kan utføre enkle reparasjonsoppdrag selv, og at man kun benytter åpne programvareløsninger vil også være besparende for skolene. Vi mener det må være rom for at alle elever kan få undervisningen tilpasset det faglige nivået de befinner seg på. Det innebærer at de som strever med et fag, samt de som eksellerer, i tillegg til de midt i mellom, får oppgaver de mestrer, og veiledning til å komme seg videre til neste nivå.

Senterpartiet: Tilrettelagt undervisning må styrkes.

7. Er du/ditt parti tilfreds med satsingen innen IKT i grunnskolen i Ski?

Sosialistisk Venstreparti: Nei. Dette er en av grunnene til at vi foreslo å styrke investeringsbudsjettet for Ski-skolene vesentlig i 2011. Dette fikk vi desverre ikke gjennomslag for.

Pensjonistpartiet: IKT er en av de grunnleggende ferdighetene vi arbeider med i skolen. Skolene bør ha nok og oppdatert utstyr og kvalifiserte lærere. PP mener at Ski kommune bør satse mer på dette.

Arbeiderpartiet: Satsingen på IKT i grunnskolen er avhengig av at infrastrukturen i Ski kommune er på plass. IKT-utfordringen løses ikke av antall PC´er og smartboard alene, men hovedsakelig gjennom en bevisst satsing som bygger på en plan for anvendelse av pedagogisk programvare og ikke minst lærere med IKT-kompetanse.

Fremskrittspartiet: Jeg er glad for at vi fikk på plass 2 millioner mer til IKT nå i juni som en ekstra investering. Dette var det bare FrP, H og KrF som gikk inn for. Det trengs fortsatt oppgradering innenfor IKT, og det vil vi fortsatt følge opp.

Kristelig Folkeparti: Det er behov for å oppdatere utstyr og programvare, flere maskiner og drifts -og servicemidler. Men det er gjennomført utbygging av bredbånd til alle skolene de siste årene, så nå ligger det til rette for et bedre tilbud til skolebarna.

Rødt: Nei.

Høyre: Vi har, sammen med FrP og KrF prioritert IKT i grunnskolen i det siste budsjettet. Vi innser at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder IKT og disse forskjellene ønsker vi å jevne ut.

Venstre: Vi stemte for et forslag om økninger i IKT, så svaret er nei, vi ønsker en økt innsats her.

Miljøpartiet De Grønne: Vi mener skolene og alt annet offentlig bør benytte seg av åpne programløsninger som Linux eller Open Office, i stedenfor å benytte Microsoft-programvare.

Senterpartiet: Mer IKT.

8. Er du/ditt parti fornøyd med resultatene som skolene i Ski oppnår?

Sosialistisk Venstreparti: SV vil ikke dramatisere resultatene skolene i Ski oppnår i nasjonale prøver. Det er mange grunner til at tallene kan gå litt opp og ned fra år til år. Tallene viser også at Ski-skolen er en “normal” skole på mange måter. Det er også avdekket at en del andre kommuner både “siler” elever som får delta i prøvene, og “spisser” undervisning slik at elevene skal gjøre det godt på prøvene. Testresultatene skal etter vår mening brukes til å være trygge på at vi gir et godt skoletilbud, og eventuelt avklare hvor vi bør bedre innsatsen. Nasjonale prøver er ikke ment som, og skal heller ikke være et Norgesmesterskap i “beste skole”.

Pensjonistpartiet: Nei. NRKs undersøkelse av kvaliteten på skolene i 430 kommuner viser at Ski kom på 299. plass. Det er vi meget skuffet over.

Arbeiderpartiet: Ski AP er ikke fornøyd med resultatene fra de nasjonale prøvene. Vi ser imidlertid at samtlige skoler er dyktige til å utnytte ressursene godt, og om vi ser på de samlede resultatene i Ski-skolen, gjøres det mye godt arbeid. Med en økt lærertetthet vil imidlertid flere av elevene som krever spesiell oppfølging få dette.

Fremskrittspartiet: For 2 år siden hadde vi de beste resultatene noen gang og i fjor de dårligste resultatene i Ski-skolen. Dette viser at det er en del å ta tak i. Som en konsekvens ba vi om en hastesak for tiltak i skolen. Dette ble levert og er nå på vei til å bli satt inn i skolehverdagen. Vi følger nøye med i utviklingen og er villige til å ta grep som er konkrete og målrettede.

Kristelig Folkeparti: Ikke det siste årets resultater, men året før lå vi faktisk blant de 1/3-dels beste i landet. Det er mange grunner til at vi ikke lykkes denne gangen, uten at vi skal unnskylde dette. Vi må jobbe systematisk med å bedre alle elevers  ferdigheter i lesing, regning, skriving og engelsk for å ligge stabilt høyt. Men resultater på nasjonale prøver er ikke alene et mål på god skole. Barns dannelse og kreativitet måles ikke her. Heller ikke trivsel.

Rødt: Resultatene for elevene er så mye mer enn nasjonale prøver. Sosial kompetanse, praktisk erfaring og læring teller etter det Rødt Ski mener mye mer en hvilken rangering man har i skolenorge.

Høyre: Nei, det var vi ikke i 2010. Vi har et mål om å være blant den øverste 3. delen på  landsbasis i de nasjonale prøvene og det målet nådde vi ikke i 2010. Det er viktig å si at dersom man ser på resultatene for de som gikk i 5. klasse for 4 år siden og som gikk i 8. klasse i fjor høst, så hadde de hevet seg en hel karakter. Og det er veldig bra!

Venstre: Nei. Vi må ha som målsetting å være blant de beste i landet, med nærhet til kunnskapssteder som universitetet i Ås og med en målsetting om å tiltrekke oss høykompetent arbeidskraft i framtida for å utvikle bærekraftig arbeidsplasser. Da er et tilbud om en god skole et veldig viktig bidrag for å være et attraktivt sted å bo for disse menneskene. Det bekymrer Venstre at posisjonens kutt ser ut til å redusere resultatene på de nasjonale prøvene, at sykefraværet har økt, og at systemtiltakene er kuttet på budsjettet.

Miljøpartiet De Grønne: Vi i Ski MDG mener det har blitt et unødig stort fokus på resultater i skolene generelt. Alle elever er individer, og den viktigste oppgaven til skolen er å gi barna en felles plattform for det videre livet og å stimulere til vitebegjær og nyskjerrighet. Innad i hver skole bør det være mulig å tilrettelegge undervisningen slik at alle elever får en skolehverdag med utfordringer tilpasset deres nivå.

Senterpartiet: Ikke fornøyde med resultatene.

9. Tilgang på kvalifiserte vikarer er stadig et problem i grunnskolen. Hva vil du/ditt parti gjøre for å bedre på dette?

Sosialistisk Venstreparti: Det må for det første utdannes flere lærere- og dette er regjeringen SV er en del av i full gang med. Videre må lærertettheten øke. SV er trygge på at sykefravær m.m da blir mindre, og behovet for vikarer vil bli redusert. Vi må også bli flinkere til å gi ansatte i skoleverket som mangler formell utdanning tilbud om dette. Erfaring viser at dette er en svært god måte å rekruttere stabile arbeidstakere inn i skoleverket.

Pensjonistpartiet: Ski kommune bør arrangere vikarkurs og gjøre det mer attraktivt å være vikar. Bedre lønn/betingelser er ofte et effektivt virkemiddel.

Arbeiderpartiet: Vi vil snarest etablere en felles vikarpool for samtlige grunnskoler i Ski. Vi vil også sørge for at vikarene kvalitetssikres før de aksepteres som vikarer. Vi vil også sørge for at situasjonen knyttet til fravær og vikarbehov kartlegges.

Fremskrittspartiet: Det viktigste vi kan gjøre er å arbeide med sykefraværet slik at faglig kvalifisert personell kan benyttes mest mulig i skolens daglige drift. Spesielt ved langtidsfravær er det viktig at vikaren er kvalifisert. Det som bør kunne tilbys er etter- og videreutdanning slik at vi kan få opp kvaliteten på de som jo ønsker å gjøre en best mulig jobb i skolen.

Kristelig Folkeparti: Dette er en vanskelig problemstilling som det må holdes fokus på. KrF er opptatt av at de ansatte i skolen skal føle mestring og stolthet over jobben. Vi har derfor foreslått en mentorordning for nyutdannede lærere. God støtte og veiledning er viktig. Vi tror at ved å sette fokus på det positive som skjer i skolen, vil flere få lyst til å jobbe der.

Rødt: Kanskje det kan være en ide å bruke pensjonister til å fortelle om ting de kan, eller ha «historietimer». Det finnes utrolig mye kompetanse hos eldre mennesker og mange av de er utrolig bra til å formidle.

Høyre: Det er et sentralt ansvar at Norge settes i stand til å utdanne nok kvalifiserte lærere. Å skaffe kvalifiserte vikarer er en utfordring “over alt” og vil fortsette å være det til det er utdannet tilstrekkelig mange. Vi kan bidra til å tiltrekke oss kvalifisert personell ved å gjøre Ski-skolene enda mer attraktive som arbeidsplass.

Venstre: Det kan hende det er lurt å ansette faste vikarlærere med kompetanse i kommunen, som underviser der det er behov.  Det bekymrer Venstre at elever ikke får det timeantallet de har krav på. Vi har hørt at det i flere tilfeller ikke blir satt inn vikarer for å spare penger. Det må det bli en slutt på!

Miljøpartiet De Grønne: Vi i Ski MDG mener at en reorganisering av skolen vil kunne endre behovet for vikarer i skolen. Slik det er i dag er spekulerer mange skoler i vikarbruk heller enn å ansette faste lærere for å spare penger. Ved å heller ansette lærere i fast stilling vil man skape tryggere arbeidsplasser og en mer forutsigbar skolehverdag for barna. I de tilfellene det er behov for vikarer utover dette, er det viktig å tilby bedre oppfølging enn i dag, og å sikre at alle som får jobbe som vikar i skolen har oppvist politiattest.

Senterpartiet: Rådgivere må plukke ut elever som har evner til videre formidling for å få lærere på sikt. Gi gode skoler som igjen vil være lettere å rekrutere til skole med god cv.

10. Hva kan/bør foreldrene bidra med for å gjøre Ski-skolen bedre?

Sosialistisk Venstreparti: Foreldrene må stille tydelige krav og forventninger om innholdet i skolen både til oss som politikere og administrasjonen. Jeg forventer også foreldre som stiller opp for sine barn og fellesskapet gjennom dugnader og annen innsats. Viktigst er likevel å investere tid og krefter i å følge opp egne barn tett og godt, og ha nær dialog med sin egen skole, lærere og andre foreldre.

Pensjonistpartiet: Det viktigste er at de har en positiv holdning til skolen, at de følger opp eleven hjemme og deltar aktivt i skolesamfunnet.

Arbeiderpartiet: Vi ønsker å holde tett kontakt med Ski KFAU. Vi ønsker å komme fram til et optimalt samarbeid med foreldrene og ønsker råd fra dere hvordan dette bør oppnås. Foreldrene skal også være aktive i sin støtte til barna.

Fremskrittspartiet: Det viktigste en forelder kan gjøre er å vise interesse for barnets skolehverdag. Det at foreldre viser at skolen er viktig og interessant gir barna et utrolig viktig bidrag for å jobbe og trives på skolen. Barn som ser at de gjør noe viktig vil også få en positiv tilnærming når det gjelder å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

Kristelig Folkeparti: Foreldrenes oppfølging av barna er en nøkkelfaktor for å lykkes på skolen. Kravene til foreldrene har økt med årene. Skolen er avhengig av foreldrene som samarbeidspartnere når det gjelder lekser, motivasjon og det å snakke opp skolen og lærerne. At basisbehovene som nok søvn, mat og trygghet er også viktige bidrag til å gjøre barns skoledag bedre. Og så er det viktig at foreldrene har dialog med skolen om problemstillinger rundt deres barn, negative opplevelser, mobbing, etc. Et godt samarbeid hjem-skole er svært viktig.

Rødt: Foreldre og andre foresatte er en stor ressurs i skolen. Samtidig er det ikke grunn til å stikke under en stol at det er ulikt hvor mye foreldre og andre foresatte bidrar. Rødt Ski foreslår at Ski kommune starter forsøk med leksefri skole. Med dagens lekser finns det ingen klare grenser for når skolen slutter og når den starter. Samtidig vet vi at lekser er en av de viktigste faktorene som gjør at skolen reproduserer sosiale klasseforskjeller, og som er med på å øke forskjellen mellom elevene.

Høyre: Foreldrene kan bidra gjennom å være aktive foreldre for sine barn. Gjennom å snakke med barna om hvordan de har det på skolen og engasjere seg i barnas skolehverdag. Gjennom å delta aktivt i FAU vil også foreldrene kunne bidra til å gjøre Ski-skolen enda bedre.

Venstre: Foreldrene må stille opp for barna sine ved å hjelpe dem med lekser. De må hjelpe dem til å mestre sosiale utfordringer i skolegården og i fritid for øvrig. Foreldre må snakke godt om skolen, og ikke være negative til lærere og undervisning. Det må heller tas i foreldremøter, der de selvfølgelig stiller, og eventuelt med rektor om det er nødvendig. Barn tar fort til seg voksnes holdninger. Ved å være gode rollemodeller hjemme, skaper vi lærelyst hos barna.

Miljøpartiet De Grønne: Det er viktig at foreldrene følger opp barna sine, og sier i fra til skolen om det er noe som ikke fungerer. Dialog mellom skole og foreldre er svært viktig, og er både skolens og foreldrenes ansvar.

Senterpartiet: Foreldre må stemme riktig ved valget. De må ha god kontakt med skole og andre elevers foreldre. Stikke innom i skoletiden en eller annen gang.